Det er snart duket for Vixen Influencer Awards, den eneste dedikerte prisutdelingen for folk i min bransje og jeg har selvfølgelig planer om å være tilstede så sant jeg er hundre prosent frisk. Jeg husker godt det første året denne utdelingen fant sted, det var i 2011, jeg hadde vært blant de mest leste bloggerne i over 1 år og jeg var så spent på om noen hadde tenkt til å la meg få høre offentlig at jeg gjorde en god jobb. Lars-Kristian var på La Manga med Lillestrøm på denne tiden, så jeg pakket nervene mine inn i en lånt veske fra Jimmy Choo og kjole fra Kristian Ådnevik, og dro sammen med Elise. Vi hadde en veldig hyggelig kveld vi to, og hjertet mitt galopperte som ti villhester flere ganger i løpet av kvelden, men jeg dro likevel hjem tomhendt. Jeg husker at det var veldig mange kjendiser på rød løper under utdelingen og ikke så mange bloggere, og jeg tenkte den gangen at hele opplegget virket så rart. Hva gjorde alle disse menneskene, som ikke engang hadde en egen blogg, på en utdelingen som handlet om nettopp blogg? Mitt inntrykk av arrangementet var at det handlet mest om å skape blest rundt Vixen, og hvem som ble nominert og vant var i stor grad avhengig av hvem du kjente.
![]()
Jeg husker at jeg sjekket noen av vinnerne da jeg kom hjem, og flere av dem viste seg å ikke være aktive i det hele tatt – én vinner hadde blant annet ikke oppdatert på 3 måneder! Og her satt flere fra kjernen i blogg-Norge, de som oppdaterte flere ganger om dagen, jobbet beinhardt med bloggen, og fikk ikke så mye som et klapp på skulderen engang, enda så mange lesere vi hadde.
For meg virket det i mange år som at alt sammen handlet om hvem som kjente hvem i bransjen, at Vixen var mest opptatt av å fremme seg selv og de «rette menneskene». Dette var et spill jeg ikke ville være med på, så jeg unngikk utdelingen flere ganger i fremtiden, selv om jeg kanskje ikke var helt ærlig om hvorfor. Da jeg omtalte Blog Awards brukte jeg også kun «Blog Awards» og ikke Vixen foran, fordi jeg hadde ikke lyst til å gi Vixen oppmerksomhet – nettopp fordi jeg følte at hele opplegget virket useriøst.
![]()
Den gangen bestemte jeg meg for at jeg ikke trengte en pris for å vite at jobben jeg gjorde var bra. Det er dere lesere som forteller meg dette hver eneste dag, og det er dere som er grunnen til at jeg hver dag, i snart 9 år, har lyst til å logge meg inn her og skrive til dere. Dere forteller meg at jeg inspirerer – det betyr så mye for meg! Om jeg bare kan inspirere ett eller fem mennesker hver eneste dag, til å trene, til å spise litt sunnere, til å finne dagens antrekk, til å sette pris på hverdagsgleder, til å rydde litt i skapet, til å le, til å lage noe godt til middag eller rett og slett bare koble av noen minutter fra en hektisk hverdag – da er jeg så fornøyd! Det er jo nettopp det jeg vil – inspirere! For jeg får faktisk tilbakemeldinger hver eneste dag, på at jeg gjør hverdagen til _noen_ der ute bedre! Tenk på det! Det i seg selv er mer enn nok for meg, og jeg trenger ingen pris fra en jury som bevis på dette. Da kunne jeg i så fall gitt opp for lenge siden, for i løpet av mine 9 år som blogger – hvor jeg tronet blogglisten suverent hva gjelder lesertall i 4 strake år på rad – så har jeg kun mottatt én pris og det var i 2016.
![]()
Etter hvert som årene gikk, hendte det noe med Vixen Blog Awards, jeg kan ikke helt sette fingeren på når, men plutselig BLE vi bloggere tatt seriøst. Vi ble sett og vi ble inkludert, og ikke minst ble vi stilt krav til. Prisutdelingen handlet plutselig om den bransjen den var ment å handle om. I tillegg var de som vant priser, mennesker som jobbet aktivt hver dag med bloggen sin, som i stor grad hadde det som levebrød og som levde for denne bransjen. Det gjorde meg veldig glad og den dagen i dag synes jeg det er flott at de influencerne som virkelig legger ned hardt arbeid i en bransje som det er vanskelig å lykkes i, blir trukket frem. Dette handler nødvendigvis ikke om at de som vinner er de som har høyest lesertall, dette er et ufortjent rykte som ikke stemmer. Jeg kan blant annet nevne flinke folk som Tjomlid, Pappahjerte, Konatil, Kristin Gjelsvik, Espen Hilton, CasaKaos, Funkygine og så videre.
![]()
Så hvorfor betyr denne utdelingen så mye for oss bloggere? Jeg tror helt ærlig at det har med respekt å gjøre. Jeg føler at jeg blir respektert i bransjen og at jeg leverer noe unikt dersom jeg vinner. Det å få anerkjennelse for jobben jeg gjør av noen andre i bransjen og det å få positiv oppmerksomhet rundt jobben du gjør – det er klart at det betyr noe! I tillegg er denne awarden viktig fordi den setter fokus på noe som gjør bransjen enda mer seriøs – vi som influencere har ikke noe ønske om å bli utelukket eller disket fra en slik kåring. Slik jeg ser det har flere av oss blitt enda bedre på for eksempel reklamemerking. For ikke mange år siden var det fritt frem hva gjaldt nettopp dette. Men med et stadig mer aktivt Forbrukertilsyn, og en jury som faktisk stiller krav til oss influencerne, så har dette bedret seg betraktelig. Perfekt er det på ingen måte, og mange har mye å jobbe med, men generelt sett kan det ikke sammenlignes med hvordan det var tidligere.
Derfor er det stas å vinne en pris. Men en pris kan ALDRI erstatte det dere lesere gir meg hver eneste dag – tilbakemeldinger på at jeg gjør noe fint for akkurat deg!
![]()
Selv om jeg har vært syk siden tirsdag, har jeg fått med meg at det i år stormer litt rundt denne utdelingen. Først diskvalifiserer de finalister, og så får disse finalistene likevel være med. En klønete håndtering av juryen. Deretter trekker en finalist seg og nå kommer det frem at flere av de andre finalistene synes dette begynner å bli bittersøtt. I tillegg har det blitt et tema at Vixen eies av Chili Media Holding AS, som har samme eier som Chili Publication AS, et selskap som selger content marketing og som da _kanskje_ vil tjene på at noen av de influencerne som de reklamerer hos, faktisk vinner. I tillegg sitter det også en person, som etter alt å dømme er ansatt i Chili Publications AS, i juryen.
At det foreligger økonomiske bindinger hos arrangør og jury er uheldig, det burde i svært liten grad forekomme, om det burde forekomme i det hele tatt. Men denne interessekonflikten har aldri vært noen hemmelighet, alt ligger ute offentlig og all informasjon vedrørende arrangementet sendes ut fra Chili Publications AS. Det snakkes høyt blant de mange anonyme aktørene på internett om at kåringen er korrupt. Vel, at det foreligger interessekonflikter betyr ikke nødvendigvis at noe er korrupt, men det stopper ikke en konspiratør. En konspiratør vil strekke seg etter hvert eneste halmstrå, og halmstrået i dette tilfellet er bindingen mellom Vixen og Chili Publications AS. Om det virkelig var sånn at kåringen var korrupt, ville ikke Vixen Influencer Award spilt med åpne kort hva gjelder denne bindingen til Chili Publications AS, de ville forsøkt å skjule den så godt det lot seg gjøre, men det gjør de altså ikke. Så konspirasjonsteoriene tror jeg at vi trygt kan legge bort, men jeg vil likevel understreke at jeg ikke synes det er en slik kåring verdig at arrangørene bak, og ett medlem av juryen, kan tjene penger på å kåre de rette vinnerne.
Noen av dere har etterlyst mine tanker rundt Ulrikke Falch sin kommentar på nrk. Jeg må bare si at jeg synes det er synd at hun velger å trekke seg, når hun selv var inkludert og faktisk representerer den delen av de nominerte som hun etterlyser. Kristin Gjelsvik, Pappahjerte, Konatil, Harm & Hegseth, Tusvik & Tønne, Trine Sandberg, Line Victoria Husby og Helsesista representerer alle de stemmene hun etterlyser, og de er faktisk med i kåringen! Dersom hun hadde vunnet, så ville det hatt enorm betydning – ikke bare for henne, men for alt hun står for. Når hun velger å trekke seg, så mister hun også muligheten til å gjøre plass til de som ikke kun er underholdningsblogger, og kåringen flytter seg mer i retning av det hun nettopp kritiserer den for.
![]()
Jeg mener at verden trenger et mangfold av bloggere som fokuserer på å inspirere innen både riktig kosthold, trening, mote og interiør. Vi mennesker trenger lettbeint underholdning noen ganger, kun for å koble av. Det er utrolig fint å kunne hvile øynene på flotte bilder eller få lov til å kikke litt inn i hvordan et annet menneske lever livet – det var jo tross alt dette som var hele bloggkonseptet før! Som jeg også nevnte tidligere, det å bare kunne bidra til at flere mennesker i løpet av en dag smiler, er litt ekstra takknemlig eller klarer å dra seg selv over dørstokkmila – det er så bra! Vi trenger det! I tillegg synes jeg det er kjempefint, og ikke minst viktig, at det også finnes motpoler til alt dette – blogger som fokuserer på viktigere ting, som psykisk helse, politikk, helse på et dypere plan og som ser på samfunnet med et kritisk blikk. Jeg vet at det finnes en haug av virkelig dyktige bloggere der ute, som skriver om viktigere ting enn oss som holder på med hverdagslige ting, mote, interiør, mat og trening. Det hadde vært supert om Vixen også inkluderte disse til neste år, at de siktet enda bredere med utdelingen sin. For eksempel årets politiske blogg, årets helseblogg osv. Jeg vet ikke. Jeg gleder meg uansett til søndag og håper det blir en fin kveld – tross alt.
The post mine tanker rundt influencer awards appeared first on Caroline Berg Eriksen.